Skottlandturen i 2010

May 4, 2016

 

 

Jaktturen til Skottland i uke 40 i 2010 var den forrige, men forhåpentligvis ikke siste turen til dette fantastiske landet! Det er få land i Europa som er så rikt og spennende som Skottland når det er småviltjakt på programmet. Her finnes det mengder av fasaner, ulike typer rapphøns, rugder, bekkasiner, harer, kaniner, gjess, ender, fjellrype, - og fremfor alt, den berømte «red grouse». Den skotske rypen som nesten ikke har noen hvite fjær i drakten!

 

Turen i 2010 var min tredje jakttur til dette herlige landet. I motsetning til turene i 2007 og 2008, var jeg gift denne gangen, og kona mi, Marianne var med på denne turen. For anledningen hadde hun med seg lilla Hunter støvler, samt ulljakke og caps fra Britiske Musto. Ingenting å utsette på bekledningen der i gården!

 

The Northern Highlands

Denne gangen reiste vi så langt nord i Skottland som det omtrent er mulig å komme. Til The Northern Highlands. Nærmere bestemt Caithness – The land beyond the Highlands. I regionen Caithness ligger en liten by som heter Thrumster, og rett øst for byen finner vi Thrumster House: Et herskapelig bygg, men også et bygg som nok har sett sine beste dager. Gulvene i andre etasje gynget litt vel mye når vi gikk på dem, men gjestfriheten og maten på Thrumster House var av ypperste klasse!

 

Planen var å jakte i to dager, og ha tre overnattinger. Prisen for en slik jakt som dette er ikke så høy som mange tror. Jeg betalte rundt 300 pund for 2 fulle dager med jakt fra morgen til kveld. 150 pund per dag for slike ekstraordinære opplevelser som dette er lite å klage over!

 

Jaktformen var en såkalt «rough shooting» hvor man går mye, og hvor stående eller støtende fuglehunder finner og støkker viltet så man kommer til skudd. Opp mot10 stykk vilt per jeger per dag, beroende på hell og skyteferdigheter, er en grei tommelfingerregel for «rough shooting». Denne jaktformen er relativt billig i Storbritannia, i motsetning til drivjakt, såkalt «driven shooting» som fort koster opp mot 1000 pund eller mer per dag. Men så er også resultatet annerledes: 20-50 stykk vilt per jeger/ skytter er ikke uvanlig på en «driven day».

 

Vi startet vår "rough shooting" med spanieljakt på fasaner, rapphøns og kaniner på markene rett bak Thrumster House. Det første jeg fikk var en kanin, deretter en såkalt «red legged partridge», en fransk rapphøne. Så bommet jeg på en fasanhøne som fløy opp nesten mellom bena mine! Men jakten var i gang, og spennende var det!

 

Om ettermiddagen bar det opp på «the ragga moor» for å jakte skotsk rype over pointere. Det var varmt, solen skinte og de lilla lyngheiene var litt av et skue. Det ble en stand. To glinsende pointere sto urørlige og sitrende foran en lyngtue. Helt etter læreboka gikk hundene frem for å reise fuglene. Et lite rypekull kastet seg på vingene mens tre hagleskudd smalt omtrent samtidig. Dessverre hadde alle tre jegerne klart å skyte på den samme fuglen, som var  en meget, meget død fugl. Det ble en liten nedtur for alle tre. For alle ønsket å skyte sin første rype – alene!

 

Nå var det jo umulig å vite hvem som hadde truffet og hvem som ikke hadde truffet fuglen. Siste delen av dagen ble ganske preget av denne situasjonen. Skulle jeg ikke klare å felle min skotske rype, min «red grouse» denne gangen heller? I 2007 nær Glen House i området "Scottish Borders" hadde jeg hatt sjansen, men bommet da den lille rødbrune raketten av en fugl plutselig svingte skarpt til høyre. Men tilbake til Thrumster.

 

Flushed by Thor - shot by Tore!

Neste dag var nederlaget glemt og vi var klar for nye jaktopplevelser. Formiddagen var satt av til spanieljakt etter rapphøns, og hvilken formiddag det ble! En pen bukett med tradisjonelle engelske rapphøns, eller «grey partridges» som de heter, ble felt av undertegnede denne flotte formiddagen, ved åkrer, jorder og remisser i de mere lavereliggende delene av terrenget. Den skotske yrkesjegeren som ledet det hele skrøt av meg og kalte meg «a good shot». Treffprosenten økte proporsjonalt med selvtilliten og anerkjennelsen.

 

Ettermiddagen var igjen satt av til rypejakt, men denne gangen var det spanielene som skulle få prøve seg på rypene.

En av de andre jegerne var en Skotte som het Alan, og han hadde med seg sin egen springer spaniel på jakten, en hund som het Thor. Thor søkte iherdig etter skotske ryper foran Alan og meg i et dalsøkk i de nedre delene av lyngheia. Plutselig fòr ei rype opp fra lyngen mens den skarret høyt, - skuddet fra hagla stoppet lyden sekundet etter.

 

«Flushed by Thor – shot by Tore!» skrek Alan. Han var ellevill av begeistring – både over at hunden hans hadde gjort en så bra jobb, og over at jeg  "The Northman" - hadde fått skutt min første «red grouse».

 

Det er virkelig flott med mennesker som Alan. Mennesker som kan glede seg når det lykkes for andre! Dèt er ingen selvfølge i våre dager, spesielt ikke i jegermiljøer hvor mange er opptatt av å være best og å kunne skilte med å ha skutt flest fugl. Jeg har tenkt mye på Alan sin fine opptreden i ettertid. En sann gentleman!

Alan og yrkesjegeren fra Thrumster House kom stormende bort til meg for å gratulere etter at rypa var felt. På tradisjonelt vis tok yrkesjegeren blod fra kråsen på rypa og smørte det i ansiktet på meg – beviset på at jeg hadde skutt min første skotske rype! Det var visst ikke lov å vaske vekk blodet før dagen var omme.

 

Andetrekket på kvelden var også en stor opplevelse. I det mørket falt på satt vi fire jegere rundt en liten pytt eller dam som endene elsket å besøke om natten. Marianne var også med for opplevelsens skyld, men de lilla Hunter støvlene hennes måtte dekkes til for at de ikke skulle skremme bort alle endene!

Vi satt så nær inntil dammen at endene nesten ville lande på hodene våre! Og det kom mange ender denne kvelden. Sikkert over 60 stykker, og omkring 20 av dem måtte bite i støvet. De små hurtige krikkendene kom først. Deretter brunnakkene og til sist stokkendene.

 

Etter at de siste endene var samlet opp, bar det tilbake til Thrumster House hvor vi etter jakten fikk servert en fantastisk middag! Dagen ble avsluttet med et LITE glass Old Pulteney, Thrumsters lokale whisky, i skinnsofaen foran den store sprakende peisen i husets store hovedrom.

 

Please reload

Siste innlegg:

March 13, 2020

November 17, 2019

September 23, 2019

Please reload