top of page
Tore Danielsen

Septemberjakt i Skåne


Skåne - Sveriges indrefilet

Skåne er kanskje Sveriges vakreste fylke med sitt attraktive, buktende kulturlandskap bestående av åkre, små skogholt, gedigne løvtrær og lange remisser. For mange jegere er Skåne selve indrefileten når det gjelder jakt i Sverige. Her finnes det meste av vilt som er jaktbart i vårt naboland, med unntak av rype, bjørn og gaupe. "Skåne er det beste vi har", sa en svensk jeger til meg for noen år siden. Jeg kunne ikke annet enn å nikke samtykkende til dette. Jeg har til nå hatt privilegiet av å jakte rapphøns i Skåne to ganger; Første gang var i september 2013, hvor jeg var skytter på Spanielklubbens jakt på Toppeladugård. En utrolig flott jaktopplevelse, ledet av den dyktige yrkesjegeren Thomas Andersson og Jaktspanieleksperten Christina Hansson. Veldig flinke folk, hvis ledelse og organisering gjorde dagen på Toppe til en uforglemmelig opplevelse!

For bare noen dager siden, nærmere bestemt den 17 september, deltok jeg på Scandinavian Pro Hunter sin jakt på godset Markie Hage. Foruten rapphøns, sto det også ender på menyen denne gangen.

Jakt med stil

Scandinavian Pro Hunters er et svensk jaktreisefirma som eies og drives av det hyggelige ekteparet Stefan Bengtsson & Sofia Hammarskjöld. Firmaet tilbyr jaktreiser i store deler av verden, på det meste av vilt som er jaktbart. Selv om Sofia og Stefan er ute på jaktreiser i den store verden mye av året, har de sine kontorer og lokaler på det skånske godset Markie Hage, som ligger ved foten av sjøen Svedala, noen kilometer syd for Malmö flyplass. Det er på markene til dette godset at de spennende fuglejaktene på rapphøns, ender og fasaner, samt kaniner og hare, finner sted i høstmånedene. På jakten den 17 september var Sofia og Stefan det perfekte vertskap, og tok hånd om sine jaktgjester på en fantastisk måte!
Kleskoden på en slik fuglejakt som dette i Skåne er formell, og er omtrent den samme som forventes på lignende jakter i Storbritannia. Lyse skjorter, gjerne med slips, breeks og knestrømper for menn er vanlig, om enn ikke obligatorisk. Her er det hverken kamuflasjeklær eller tykk ullgenser som gjelder! Det er liten tvil om at for mange Skånske jegere og hundefolk så skal jakten også være en estetisk opplevelse hvor hele scenarioet med naturen, skytterne, hundene, apportørene og viltet skal nytes!
Rappe høns og speedy ducks
Det deltok 11 geværer på jakten den 17 september, sammen med et stort antall hunder, hundefolk og et par fotografer, - en av dem var Marianne.
Siden vi var ganske mange jegere som deltok, ble vi delt inn i to lag, som av praktiske årsaker ble kalt for lag A og lag B. Vi havnet på B-laget, men det viste seg snart av B-laget skjøt mest fugl og egentlig var A-laget, - i hvert fall var vi best fram til lunch! Jakten på rapphøns foregikk primært som hva man i England og Skottland kaller for walked-up shooting. Vi skyttere gikk langs hekker, remisser og kantlinjer mens hundene støkket rapphønsene og fikk dem på vingene for skudd. Endene, som befant seg i to ulike vannhull, ble klappet opp og skutt på "oppfløy" som det heter. Mange av endene kom svært høyt og fort over oss, noe som bød på krevende, men fantastiske skuddmuligheter. Gleden var stor da jeg sendte flere slike vanskelige, høye, "speedy ducks" ned for telling. Jeg husker spesielt èn veldig høy and, som jeg vil betegne som "årets and", "duck of the year" for mitt vedkommende.
Å skyte spurv med kanon
Før vi reiste til Skåne tenkte jeg at det ville bli mest skyting på ender denne gangen. Derfor valgte jeg å ta med meg min Beretta sv10 Prevail med 76 cm løp og utvendige Optima choker "på tuppen", til Sverige. Dette våpenet fungerer helt fantastisk på leirduebanen, og til høye skudd på ringduer, ender og fasaner. På de små, vinglete rapphønsene derimot, var dette våpenet langt i fra det optimale valget. Det viste seg nemlig snart at rapphønsene var det primære, endene det sekundære viltet denne dagen! Selv med relativt åpne choker; IC - forbedret cylinder i begge løp, ble Prevail`en både tungrodd og vanskelig manøvrerbar i en del situasjoner med rapphønsene. For å bruke en metafor; det ble omtrent som å navigere en lang båt inne i en trang kil. Dessuten måtte jeg traske rundt på åkrene med den 3,6 kilo tunge "kanonen" store deler av dagen. Der jeg gikk, angret jeg selvfølgelig på at jeg ikke heller hadde valgt "det lette artilleriet"; min kortere, lette 2,6 kilos Rizzini Omnium Light, som reisefølge til Sverige i år. Jeg bruker å si at jeg har en "stå" hagle og en "gå" hagle. Jeg falt for fristelsen til å velge "stå" hagla den 17 september. Jeg burde utvilsomt ha valgt "gå" hagla.
På slutten av dagen hadde jeg likevel felt en håndfull rapphøns med kanonen. Jeg kunne også glede meg over at Prevail`en virkelig fungerte som den skulle i situasjonene med endene. Det er ikke alltid man kan få i både pose-og-sekk når det gjelder valg av våpen på en jakt.
En septemberjakt på rapphøns og ender i Skåne er en annerledes, herlig og estetisk jaktopplevelse som kan anbefales på det varmeste! Bildene fra jaktdagen gir deg en smakebit av alt dette. Alle de flotte situasjons - bildene fra jakten som du kan se her på bloggen er tatt av min dyktige kone, Marianne Danielsen.
Siste innlegg:
bottom of page