I august 2017 besøkte Marianne og jeg Learney House i vakre Royal Deeside, ikke langt fra Aberdeen i Skottland. Målet for besøket var å forsøke å felle en rådyrbukk. Learney House er en fantastisk flott herregård fra 1700–tallet. Nå fungerer huset som hovedkvarter for jaktarrangøren Scotsport, som leier huset og jakten på denne helt vidunderlige eiendommen. Jaktområdene på Learney Estate er enorme, og her myldrer det av rådyr, hjort, fasaner, ringduer, harer og kaniner, bare for å nevne noen av viltartene. I august måned er det bukkejakt som er på programmet, og brunsten pågår fortsatt, noe vi fikk se mange eksempler på under oppholdet vårt. På jakt med en legende Eieren av Scotsport er den hyggelige dansken Alf Sørensen. Alf har arrangert jakt i Skottland i over 30 år, fortrinnsvis for dansker og nordmenn. Det er ingen overdrivelse å hevde at Alf er en levende legende. Han har vært med på å felle over 1300 rådyrbukker i Skottland, enten som jeger eller som stalker for en av sine mange gjestejegere. Han har også felt et enormt antall annet vilt på de fleste kontinenter. Alf har medvirket i mange jaktfilmer, som «Småvilt i Skottland» og «Høylandsfeber» fra Hunters Video. Da jeg jobbet som lærer på KVS–Bygland i Setesdalen, viste jeg ofte jaktfilmer fra Skottland for mine elever, filmer med Alf i en av hovedrollene!
Vi hadde booket to jakter denne gang, en morgenjakt og en kveldsjakt. I ettertid ser jeg at dette var litt lite. Jeg burde nok ha booket minst 3, helst 4 jakter for å få nok tid på meg. Råbukkjakten foregår annerledes i Skottland enn i Norge. I Skottland ledes jakten av den profesjonelle stalkeren, ikke av jegeren. Det er førstnevnte som finner og velger ut hvilket dyr som kan felles. Skytteren følger etter stalkeren og må følge alle instruksjonene fra denne. På morgenjakten var det Alf som var stalkeren og det opplevdes som et privilegium å få jakte med en slik legende. Dessverre var ikke rådyrbukkene helt samarbeidsvillige denne morgenen, og trolig var de også utslitte etter brunsten forrige natt. Flere av de bukkene vi prøvde å snike oss inn på forsvant nærmest sporløst. I løpet av morgenen fikk jeg muligens èn skuddsjanse, og tillatelse til å skyte fra Alf, men jeg vurderte situasjonen til å være godt over mitt kompetansenivå som rifleskytter! Terrenget vi var på var svært åpent og rådyrbukken oppdaget oss på lang avstand. Den begynte da å bevege seg raskt oppover den vakre lilla lynglia, småløp hoppet og stoppet bare et sekund eller to av gangen før den fortsatte videre oppover i terrenget. Jeg hadde den i trådkorset flere ganger, men en råbukk i bevegelse på 150 meters hold er ikke store blinken! Jeg valgte derfor å holde igjen skuddet, noe 90% av alle jegere sannsynligvis ville ha gjort. Vanskelig å finne en sekstakker med rosenkrans På kveldsjakten var det en av Alfs unge medarbeidere som var stalkeren. Ute på et gyllent jorde var brunsten i full gang og en flott sekstakker jaget rundt etter rådyrgeitene i kveldssolen. Stalkeren bestemte at vi skulle forsøke å snike oss inn på denne bukken. Det ble en lang og vanskelig stalk i åpent terreng som varte i omkring en time. Ved å nærmest krype i en grøft fylt med sølevann kom vi til sist innpå bukken, og var da omkring 80 meter fra brunsten. Men det var et problem; Stalkeren var usikker på om denne bukken var gammel nok til å kunne felles. Han studerte bukken i det vide og brede, og ved hjelp av en buttolo fikk han lokket den inn på omkring 50 meters hold. Det var en flott sekstakker, men den manglet en tydelig rosenkrans. Stalkeren gav derfor beskjed til meg om at bukken dessverre ikke var skytbar. Det var en nedtur! Vi hadde brukt så mye tid på denne bukken, og det var begrenset hvor mye tid vi hadde igjen før det ble mørkt. Resten av kvelden gikk stort sett med til å kjøre rundt i bilen og speide i kikkertene etter sekstakkere med rosenkrans på jordene. Det nærmest myldret av rådyr over alt; geiter, spissbukker, firetakkere og sekstakkere. Men dessverre; Ingen sekstakkere med rosenkrans var ute og paraderte denne kvelden. For en nordmann som blir overlykkelig over å felle en firetakker, kan det være vanskelig og utfordrende å skulle forholde seg til regelen om at kun sekstakkere med rosenkrans kan felles. På den andre siden er det liten tvil om at denne forvaltningen gir gode frukter; Alle rådyrbukker får lov til å leve opp, de får et langt liv, og de når sitt fulle potensiale før de blir felt. Det hersker liten tvil om at denne forvaltningen bidrar til en stor og sunn rådyrstamme i Royal Deeside. Luksus på Learney House Å tilbringe to dager på fantastiske Learney House er en opplevelse i seg selv. Siden det var sommer og lavsesong for jakt, fikk Marianne og jeg disponere nesten hele andre etasje i bygget helt for oss selv! Det var ingen andre gjester enn oss to der akkurat disse dagene i august. Vi fikk tilgang til kjøkken og lagde vår egen mat. Vi slappet av i den elegante salongen og sov i himmelseng om natten. Vi bodde på det flotteste rommet i andre etasje; Glenfiddich room, oppkalt etter et av godsene i området, som Scotsport samarbeider med. Den flotte og velholdte hagen på Learney House var også til stor glede for oss, ikke minst for Marianne som fikk muligheten til å ta mange flotte bilder. Dette var min fjerde jakttur til Skottland, og jeg liker dette fantastiske landet bedre og bedre for hver gang jeg besøker det! I 2007 felte jeg 20 småvilt på jakt i regi av Shieldhill Castle, i 2008 omkring 70 småvilt i regi av Craigaddam i Castle Douglas området, og i 2010, 19 småvilt, inklusive skotsk rype, i regi av Thrumster House, Caithness. Selvfølgelig er det litt vemodig å reise fra Skottland uten å ha fått avgitt et eneste skudd på jakt, men totalopplevelsen var likevel utrolig bra. Marianne fikk muligheten til å fotografere flotte motiver, både i Royal Deeside, og da vi besøkte Dunnottar Castle og landsbyen Stonehaven utenfor Aberdeen før vi reiste hjem til Norge. Vi kommer begge garantert tilbake til Skottland igjen; - eldoradoet for jegere og fotografer.
