Fasanjakt sett fra drivernes perspektiv

April 13, 2018

 

Når Jaktkonsortiet på Sludegård på Vestfyn arrangerer sine høstjakter i november og desember, er det tradisjon for at jegerne deles inn i to lag; Lag A og lag B. Disse to lagene bytter på å være skyttere og drivere i løpet av dagen. Jakt handler om så mye mer enn bare selve skytingen eller fellingen av vilt. Det er sosialt, det gir god mosjon som er viktig for helsa, og det er en flott naturopplevelse. Samspillet mellom jegere og hunder er også et viktig aspekt ved jakten for veldig mange. På noen jakter er det egne drivere eller klappere, og alle skytterne står på post hele dagen. På andre steder bytter man på å stå og å gå, noe som kan gi en fin variasjon for dagen. En jaktdag trenger ikke å være noen dårligere opplevelse selv om man som skytter må være driver på deltid. Slike dager er også gjerne mye billigere å delta på, enn de hvor man er skytter hele dagen. Det er heller ikke lenger slik at driverne er de «fattige» mens skytterne er de «rike». Mange rike mennesker synes det er en herlig opplevelse å være driver eller apportør på en slik jakt. Et godt eksempel er Dronning Elisabeth som har vært driver eller klapper på slike jakter hele sitt liv, helt fram til nå! 

 

En hund ved navn Tore!

På fasanjakten på Sludegård 25. november 2017 var jeg driver halvparten av tiden. Jeg tror at alle skyttere har godt av å være drivere med jevne mellomrom. Det øker forståelsen for totaliteten eller helheten i jaktsituasjonen. Dessuten er det flott mosjon. Er det kaldt i været får man litt varme i kroppen når man «går igjennom» som danskene sier. Jeg prøvde å filme litt mens jeg gikk under et av drevene. Det ble ikke så proft, men det gir et inntrykk av hvordan der er å være driver på en fasanjakt. En morsom ting var at en hund ved navn Tore også var med i dette drevet. «Kom hit Tore! Nei, Tore! Gå Tore!» skrek og brølte en av de andre driverne – han bannet grovt! Jeg ble litt forvirret en liten stund før jeg skjønte at den litt ustyrlige gule labradoren som fòr rundt i skogen og lette etter fasaner, også het Tore!

 

Populære TV-serier gir et feilaktig inntrykk av fuglejakt

Dessverre er det slik at enkelte populære TV-serier gir et falskt og feilaktig inntrykk av hvordan fuglejakt foregår. Et eksempel er serien «Victoria» som ble sendt på NRK i høst og vinter. En fasanjakt-scene hvor prins Albert og andre privilegerte står og plaffer helt vilt, omtrent som i «High Chaparral», med det resultat at et menneske blir truffet, gir er svært uheldig, uriktig og falskt bilde av hvordan en fasanjakt foregår. En slik «lekeskyting» som disse skuespillerne bedriver har svært lite med fuglejakt i virkeligheten å gjøre! Et annet eksempel er fuglejakt-scenene i den populære Netflix-serien «The Crown» hvor det også plaffes og skytes veldig mye! At de fleste av disse skuespillerne ikke er jegere eller skyttere må det vel være lov å konstatere. Man må rett og slett bare ta disse jakt-scenene i ulike serier for det de er: rent skuespill. Disse scenene er ikke «the real deal».

 

Sikkerhet er viktig!

Som driver på en fasanjakt er sikkerhet viktig, og det anbefales sterkt at man bruker signalfarger som en del av bekledningen. Du SKAL være synlig i terrenget, skal være synlig for skytterne og for de andre driverne som forsøker å holde en linje. Jo mere synlig og høyrøstet man er, jo bedre er det! Farger som blaze-orange og rødt fungerer etter min erfaring godt, mens lilla og rosa, som en del kvinner bruker, fungerer litt mindre bra, men er bedre enn ingen signalfarger i det hele tatt. Skytterne på en fasanjakt skal skyte minst 45 grader opp i luften, hvilket betyr OPPOVER - ikke BORTOVER. Bare høye skudd på flygende fugl er tillatt på en slik drivjakt. En ting er sikkert; når man er driver får man garantert nærkontakt med Dansk natur!

Please reload

Siste innlegg:

March 13, 2020

Please reload