• Tore Danielsen

Beretta 690 Ultraleggero


I strålende sommervær var det endelig tid for å prøveskyte min nye Beretta 690 Ultraleggero som jeg bestilte på Camp Villmark i begynnelsen av mai. Av en eller annen grunn ender jeg ofte opp med Beretta når jeg skal kjøpe meg en ny hagle. Beretta lager solide og pålitelige kvalitetsvåpen, «a wise buy» som de selv sier i sine annonser. For det er liten tvil om at disse haglene har lang levetid og høy annenhåndsverdi om man vil selge. Jeg var heldig og fikk et svært pent eksemplar med en mørk og litt livlig stokk, og med en balanse som er helt upåklagelig. For denne hagla sitter som støpt når jeg legger den til skulderen. Min hagle har 71 cm løp, og vekten stopper på 3 kilo når jeg veier den på baderomsvekten. Men det finnes også en kortere utgave med 67 cm løp som skal veie 2,8 kg. Men bare 3 kilo er ikke verst for en hagle med en stabil låskasse i solid stål, selv om sideplatene er laget i et syntetisk materiale. Jeg vil si at Ultraleggero oppleves som en typisk Beretta, slank, hendig, og behagelig å skyte med. Likevel er det liten tvil om at dette er en hagle som trives best med lettere og moderate haglepatroner. På skytebanen en dag i juni prøvde jeg en litt kraftig stålhaglpatron i den, og resultatet ble en liten blåveis på høyre kinn! Men jeg må være ærlig å si at jeg nok slurvet litt med anlegget da jeg fyrte av dette skuddet.


Prøveskyting med ulike jaktpatroner

Denne flotte sommerdagen valgte jeg å teste Beretta Ultraleggero med fire forskjellige og relevante patroner for fuglejakt: Nitedal Rype, NSI English Classic, Gamebore Grouse Extreme og Rottweil Game Edition Duck. Jeg brukte forbedret cylinder eller 1/4 trangboring til testen, og skuddholdet var 25 meter. Alle patronene gav brukbare skuddbilder i våpenet, men Norges mest populære patron for fuglejakt, Nitedal Rype, gav nok det beste skuddbildet. Gamebore Grouse Extreme levde opp til sitt navn og leverte et tettere skuddbilde for lengre hold. Også Rottweil Game Edition Duck presterte greit, spesielt med tanke på at stålhaglene i US4 er nesten dobbelt så store som haglene i de andre tre patronene. NSI English Classic gav det tynneste og dårligste skuddbildet i testen. Med denne patronen ville jeg ha brukt minst ½ trangboring ved jaktskudd på 25 meters hold. Men det er en god miljøpatron med filtforladning, og den er sikkert fin på for eksempel duejakt. Bilder av de fire prøveskuddene kan du se i bildeborden under.



Med Ultraleggero på skytebanen

Jeg var veldig spent på hvordan en såpass lett hagle ville fungere på skytebanen, spesielt siden jeg er vant til å skyte med en vesentlig tyngre Beretta SV10 Prevail på banen. Men en dag tidlig i juni tok jeg som nevnt min nye Ultraleggero med meg til Farvannet skytebane nord for Kristiansand. Der finnes det to skytebaner for hagle; en tradisjonell Jegertrap bane og en bane for Compaq-Sporting. Den første banen jeg prøvde hagla på var Jegertrap banen. Jeg traff på alle de fem første skuddene og ble overrasket over at Ultraleggero`en fungerte like bra eller bedre en Prevail`en på denne banen. Med andre ord, topp karakter på Jegertrap banen for Beretta Ultraleggero! På Sporting banen gikk det derimot litt annerledes. Der falt den lette hagla helt klart igjennom sammenlignet med den tyngre hagla, spesielt på de vanskelige sideskuddene. Og selv om jeg traff en del av duene, så var det merkbart at jeg skjøt med et altfor lett våpen i denne disiplinen. Men bevares! Man kan som kjent ikke få i både pose og sekk. At et såpass lett våpen ikke ville være noen ener på Sporting banen, kom vel ikke akkurat som noen stor overraskelse. Og siden jeg primært er jeger og ikke sportsskytter, er ikke full klaff i Compaq-Sporting det som betyr mest for meg. For etter at jeg rundet 50 for et par år siden, meldte behovet for en lettere over og under seg, slik at jeg orker å gå lengst mulig når jeg er på jakt!





Siste innlegg: