Skyteferdigheter er ferskvare
Et sikkert vårtegn er at det begynner å knatte og smelle på de mange ulike skytebanene rundt omkring i landet vårt. Besøkene våre på skytebanen vår og sommer er ikke bare noe vi gjør for gøy, de er obligatoriske dersom man ønsker å være den beste utgaven av seg selv, og prestere optimalt under høstjakta. Som jegere har vi alle et ansvar for å beherske de verktøyene ( les våpnene ) vi bruker, og for gjøre vårt beste for at viltet skal bli avlivet så effektivt og humant som mulig. Trening og atter trening er avgjørende for å lykkes innenfor enhver gren, ikke minst skyting. Å mislykkes med å forberede seg er som kjent det samme som å forberede seg på å mislykkes. Dessuten er skyteferdighetene våre "ferskvare". Det hjelper lite at vi var gode til å skyte for et par år siden, eller gjorde det bra forrige jaktsesong, for den saks skyld. Ferdigheter som skyting må vedlikeholdes, kultiveres og utvikles. Man må alltid hungre etter å forbedre sine resultater. Selv er jeg er først og fremst jeger, ikke konkurranseskytter. Derfor trenger jeg ikke å konkurrere med andre enn meg selv når jeg er på skytebanen. Når jeg skyter leirduer så vet jeg om jeg har en god dag, eller en litt mindre god dag. Jeg konkurrerer utelukkende med meg selv for å bli en best mulig jeger. Når jeg så står der på fasanposten i Danmark eller ligger bak kamuflasjenettet i Sverige og venter på gjess eller ender, ja da priser jeg meg lykkelig for at jeg har gjort hjemmeleksene mine på skytebanen. Ethvert besøk på skytebanen er en liten investering i jaktlykke, det er gull når man på et senere tidspunkt står eller sitter der i jaktsituasjonen og skal levere.
Priviligerte Kristiansandere
Jeg er så heldig at jeg bor bare 10 minutter med bil unna et av de aller beste anleggene for leirdueskyting på Sørlandet. Det er Kristiansand Jeger og Fiskeforening sitt nye og flotte anlegg ved Farvannet, nordøst i kommunen. Her finnes det to gode skytebaner; en jegertrapbane og en sportingbane. Nå mangler det bare en skeetbane, så vil anlegget være komplett! På jegertrapbanen trener man som kjent ulike typer bakskudd, mens man på sportingbanen kan få bryne seg på både motskudd, sideskudd og nedstigende duer, såkalt "dropping teal" som britene kaller det, i tillegg til bakskudd. Ved sporting skyter man to skudd på noen av stasjonene, og da man får muligheten til å skyte en doublè, slik som man også kan få muligheten til i en jaktsituasjon. For variert haglejakt er nok trening på sportingbanen det mest effektive. Men om man primært jakter ryper eller skogsfugl over stående fuglehund, er kanskje rundene på trapbanen den viktigste investeringen. Selv jakter jeg i Danmark hvert år, og jeg har lagt merke til at mange norske jegere sliter en del med gode motskudd, spesielt mot høye fasaner eller ender. På sportingbanen har man muligheten til å trene på nettopp motskudd, et skudd som er ekstra viktig å beherske ved jakt på fasaner , ender, gjess og ringduer.
Utstyr og ammunisjon
For å skyte på leirduebanen trenger man en grei hagle, og for dem som først og fremst er jegere, vil jeg anbefale å skyte med den samme hagla som man går på jakt med om høsten. Det er èn ting å holde hagla si i hendene når den ikke skytes med, noe helt annet når den er varm og i fullt bruk. Derfor er det viktig å operere sitt våpen, trene aktivt med det i forkant av jakta. Såkalt tørrtrening med hagla foran våpenskapet i kjelleren er ikke bra nok! Hva slags hagle man velger er avhengig av smak og behag, bruksområde, og ikke minst, økonomi. Dersom man er smart og kjøper brukt, kan man få en kvalitetshagle til omtrent samme pris som en helt ny "billighagle". At nytt alltid er best er selvfølgelig ikke riktig. Brukte kvalitetshagler i mellomklassen, laget av for eksempel Beretta eller Browning er solide, og tåler ufattelig mange skudd, selv om de er flere år gamle. På leirduebanen bruker vi 24 grams leirdueammunisjon i stål, og på de fleste skytebaner selges det ok ammunisjon. Rottweil sine 24 grams leirduepatroner synes jeg fungerer bra. Det samme gjør Melior sine leirduepatroner. De sistnevnte er i tillegg svært prisgunstige, ikke minst ved kjøp av hele kasser. Hørselvern er veldig viktig. Et eneste smell kan være nok til å ødelegge hørselen for bestandig. Selv foretrekker jeg passive hørselvern, både på leirduebanen og på jakt. Peltor Bulls Eye 1 eller tilsvarende, er mer en gode nok for leirdueskyting. På jakt bruker jeg noen veldig hendige, lette og praktiske hørselvern som heter Napier Pro 9. Med disse kan jeg snakke helt fint med jaktkammerater selv om hørselvernene ikke er elektroniske. Alle kraftige lyder blir effektivt dempet av hørselvernets plasttube. Svært prisgunstige er hørselvernene også. Å investere i godt utstyr for skyting og jakt er aldri feil!
