Den store fasanjakten på Eskjær Hovedgård, eller Hugos Jakt som den også kalles, gikk av stabelen siste søndagen i november, nærmere bestemt den 26.11. Hugos Jakt har fått sitt navn etter primus motor Hugo Jensen, som i år for 16. gang arrangerte denne jakten i samarbeid med Birger Schytte, eieren av Eskjær Hovedgård. I år deltok det et sted mellom 20 og 25 jegere på jakten som foregår på Hovedgårdens store og naturskjønne arealer. Hugo selv derimot, deltok ikke selv som skytter på jakten i år. Som den hedersmann han er hadde han ofret plassen sin for en annen jeger, fordi det var så mange som ville være med på jakten hans dette året!
Et skandinavisk jaktlag
Denne gangen deltok det skyttere fra Norge, Sverige og Danmark, så det var et skandinavisk jaktlag som kom til Eskjær Hovedgård den dagen. Fra Norge deltok i år som i fjor, Nils Henrik og Lars Fredrik Gyland fra Kristiansand, i tillegg til undertegnede. Fra Skåne i Sverige kom det også et par hyggelige jegere. Det store flertallet var likevel danske jegere, og det er alltid trivelig å jakte sammen med de joviale danskene. Jakt som hobby har blitt veldig populært i Danmark de siste par årene, godt hjulpet av populære TV-program som Knæk og æd og Jagd-danskernes nye favorithobby. Det faktum av den danske kongefamilien både jakter selv, samt nekter å be om unnskyldning for eller skamme seg over dette, har trolig også bidratt til å gjøre jakt både mer populært og sosialt akseptabelt i Danmark. Jaktens økende popularitet i Danmark er veldig positivt. Medaljens bakside er at det nå er flere dansker enn noen gang som vil ut på jakt, og det kan derfor være litt vanskeligere å skaffe seg en plass på en jaktdag nå enn det var for 10 år siden, kanskje spesielt for utenlandske gjestejegere.
Mange snepper i skoven
Et spesielt positivt trekk ved denne jakten, sammenlignet med tilsvarende jakter i Danmark, er at det ofte på denne årstiden er mange rugder, eller snepper som man sier i Danmark, på eiendommen. Rugda er danskenes edleste fuglevilt, og har høystatus hos de fleste danske jegere. Å skyte en rugde er så visst ikke hverdagskost der nede! Derfor var det spesielt gledelig at det ble felt hele 7 rugder på Eskjær Hovedgård på jaktdagen. På viltparaden etter endt jakt ligger rugda alltid øverst, bare toppet av reven dersom det har blitt felt en mikkel i løpet av jakten. Hele 7 rugder på èn dag var visst ny rekord på Eskjær Hovedgård! På paraden i år lå det derfor 92 fuglevilt, fordelt på 7 rugder og 85 fasaner. Og selv om det ble felt 64 færre fugl i år enn på den samme jakten i fjor, var det likevel et resultat som vi kan si oss godt fornøyd med.
Om å spise det viltet som vi skyter
Et annet hyggelig trekk ved Hugos Jakt er at det felte fugleviltet blir fordelt mellom jegerne etter at jakten er over. Dette er ingen selvfølge i Danmark, hvor alt felt vilt i utgangspunktet tilhører grunneieren eller jaktarrangøren, ikke den som har skutt fuglen. Som norske jegere er det imidlertid en selvfølge at vi sørger for at fugleviltet vi skyter blir brukt til mat, enten ved at det blir levert til vilthandleren/slakteren, eller ved at vi spiser det selv. Jeg har alltid hatt som en regel at jeg ikke skyter fuglevilt som jeg ikke vil spise. Det er årsaken til at jeg lar toppender og kvinender få være i fred, selv om jeg kunne ha felt dusinvis av slike fugler hvert år. Jeg liker rett og slett ikke smaken på disse dykkendene! Fasaner, stokkender, ryper og rapphøns derimot, spiser jeg med glede hvert år. Når man skal spise fuglevilt er det selvfølgelig en stor fordel at fuglen ikke er så full av hagl at den er uegnet som mat. Dessverre var omtrent halvparten av fuglene jeg tok med hjem denne gangen så sønderskutte at de ikke er brukbare på middagsbordet. For dersom for mange jegere, for eksempel 3-4 stykker skyter på den samme fuglen, ja da blir den gjerne ødelagt som mat! I følge det britiske jaktbladet Fieldsports nr 4 2014 kan man unngå dette problemet ved å sette postene litt lengre fra hverandre, minst 45 yards som tilsvarer i overkant av 40 meter mellom hver post. Da unngår man at alt for mange skudd blir løsnet mot en og samme fugl, med det resultat at den blir uegnet som menneskeføde. Fasankjøtt er forøvrig ypperlig mat som kan gi mange et herremåltid. I tillegg er det både sunt og miljøvennlig å spise kjøttet fra ville fugler som lever fritt ute i naturen, fremfor å kun spise industrikyllinger kjøpt på Coop. Nå som høstens jaktsesong endelig er over, ser jeg og Marianne frem til mange gode viltmiddager!
