Et jegerliv har mange oppturer og gode øyeblikk, men det har også sine nedturer og dårlige dager. Det er veldig mange ulike faktorer som spiller inn, og som avgjør om en jakttur blir vellykket eller ikke. Jeg tenker at vi grunnleggende kan dele inn disse forholdene i to hovedgrupper; Forhold som du kan gjøre noe med og forhold som du ikke kan gjøre noe med. De første er slike ting som våpen, god ammunisjon, skyteferdigheter og kondisjonen din. De er andre er vær og vind, årets produksjon av vilt, antall rovvilt i området, samt hvordan andre mennesker opptrer i naturen.
10. september 2019 ble ikke noe høydepunkt for meg
Det er ikke alltid at den store dagen 10. september blir noe høydepunkt. Faktisk så må jeg helt tilbake til 2015, da jeg fylte kvoten på to fjellryper, for å huske at denne dagen ble en sann jubeldag. I år som i fjor ble dagen ødelagt av vann, ja bøttevis med vann! For om bakken var litt mindre våt i år sammenlignet med i fjor, så var det desto mer vann i lufta i form av øs, pøs regnvær. Både 10. og 11. september regnet det «katter og hunder» i det området hvor jeg jaktet. Ja det regnet så kraftig at vannet fant sin vei inn over alt. Både gjennom Gore-Tex jaktdressen, hanskene og gummistøvlene!
Stang-ut på orrhøne
Dette året hadde jeg kjøpt jaktkort i Telemark, i et område som lå 700-915 meter over havet, og som jeg tenkte burde være et brukbart terreng for både orrfugl og rype. Ganske typisk så fikk jeg min eneste skuddsjanse mens det var et kort 45 minutters opphold i regnværet tidlig om morgenen den 11. september. En orrfugl lettet bak et kratt, og jeg tenkte at det kunne sitte flere fugler der, for en hønsefugl er sjeldent alene. Og ganske riktig; orrfugl nummer to lettet om lag et minutt senere. Den fòr forbi meg i høy fart, og skuddet som jeg prøvde meg på havnet bak fuglen. Det ble stang-ut denne gangen! Orrfugl nummer tre lettet rett etterpå, men bak ei lita tue slik at jeg ikke fikk skutt etter den. Totalt så jeg tre ryper og tre orrfugl disse to dagene, men fikk bare én eneste skuddsjanse. Alle de andre fuglene lettet enten langt utenfor skuddhold, eller bak en eller annen form for skjul.
Overnatting på Dalen Hotel
Siden det regnet så voldsomt 10. og 11. september var jeg glad for at jeg ikke hadde valgt å gå for alternativet om å ligge i telt den natten. Det kunne ha blitt en våt og kald fornøyelse! I stedet hadde jeg booket et rom på Dalen Hotel i Telemark. Det historiske hotellet fra 1897 har hatt både kong Oscar 2. og kong Haakon 7. som gjester. Dessuten er hotellet kjent for å ha vært eid av broder Aage Samuelsen på 1980-tallet. Aages planer for hotellet ble omtrent som mine planer for denne jaktturen; ikke helt som han hadde håpet! Nå om dagen tiltrekker det fasjonable hotellet seg besøkende fra hele verden, og deler av personalet kommer fra andre nasjoner. På det lille hotellrommet ble jeg liggende å tenke på hvordan man skal håndtere det når jaktturen ikke blir som man hadde håpet på, og man aller helst bare har lyst til å legge seg ned i lyngen å gråte! For da er det viktig å tenke positivt. Tenke på den gode helseeffekten man har av å gå en slik tur i fjellet, selv uten fugl i sekken. For en gammel skrott som nærmer seg 50 har veldig godt av å gå nesten 20 000 skritt i våt myr i løpet av en dag! Dessuten lærer man også av de feil som man gjør. Ja, man lærer seg alltid litt mer om naturen på en slik tur, selv om fangsten skulle utebli. Og sist men ikke minst så er det viktig å tenke på at det forhåpentligvis ikke er siste gang i livet at man får muligheten til å jakte orre eller rype. For der vil alltid komme nye sjanser, nye muligheter og nye gevinster i naturens store lotteri!
