Lykkelig er den som har tilgang til en liten grønn flekk utenfor bebyggelsen hvor man kan trene med salongrifla i disse korona-tider! Skyting er for min del en av livets mange gleder! Det har alltid vært en viktig del av livet mitt, og å drive skytetrening med våpen er alltid moro! For endel år siden investerte jeg i en liten salongrifle, en CZ 455 i kaliber 22LR. Noen år senere kom fulldempesystemet A-Tec Quiet på markedet, og den gammeldagse lyddemperen som ble skrudd fast på løpet, ble raskt erstattet med en slik permanent fulldemper. Nå har jeg fått en rifle som er tilnærmet lydløs når man bruker den rette ammunisjonen i den; det kommer bare et lite knepp fra våpenet, og kulas anslag i blinken lager faktisk mer lyd enn det selve skuddet gjør. Med «rett» ammunisjon i denne sammenheng mener jeg såkalte Subsonic patroner, det vil si patroner med lavere hastighet enn lyden, patroner som er perfekte til stille skytetrening med salongrifla. Når en salongrifle ikke bråker mer enn det et luftgevær gjør, så slipper man å være bekymret for at man plager turgåere, folk og fe med lyden fra skytingen. Det er ikke alltid at skytebanene er åpne, og da kan privat skytetrening med salongrifle være et flott alternativ til, eller et supplement til skytetreningen med grovere kalibre på skytebanen. CZ 455 kommer med et standard 5 skudds magasin, men det finnes også 10-skudds og 25-skudds magasiner å få kjøpt til denne. Heldigvis er ammunisjonen billig, pluss minus 1 krone skuddet, for med et ti skudds magasin i våpenet går skytingen virkelig unna! Kaliber 22 Long Rifle, eller salongrifle, er vårt minste riflekaliber. Den beskjedne patronen ble opprinnelig laget med tanke på innendørs skyting, skyting i «salongene», og det er dette som er opphavet til navnet på denne våpentypen. Men en salongrifle er ikke noe leketøy og må behandles med samme respekt som en grovere rifle. For den kan være like dødelig på korte hold som andre våpen, og den er minst 100 ganger kraftigere enn et luftgevær.
Salongrifla som jaktvåpen
En salongrifle er med andre ord et fullblods jaktvåpen som i Norge er tillatt til småviltjakt på vilt opp til hares størrelse, «men ikke til hare», som det står i lovteksten. Det er heller ikke tillatt å skyte orrfugl eller røy med salongen. Men til jakt på ringduer, stokkender, krikkender, kvinender, kramsfugl, nøtteskriker, kråker og skjærer kan den absolutt være et godt alternativ til hagla, og helt klart hensiktsmessig å bruke dersom man ønsker en stillere jaktopplevelse. På jakt har salongrifla omtrent samme rekkevidde som hagla, men når litt lenger. Etter 50 meter faller kula brått, og derfor regnes salongrifla som effektiv på inntil 50 meters hold. Den har imidlertid sine klare begrensninger, for det lette lille prosjektilet er også følsomt for vind, noe som påvirker presisjonen. På jakt bruker jeg derfor gjerne en litt kraftigere patron enn ved skytetrening, en såkalt HP (high-power)-patron med kobberkule og høyere hastighet. Den er mer stabil enn Subsonic patronene på jakt, selv om ulempen er at den smeller litt mer, ja omtrent som en liten kinaputt i mitt fulldempede våpen. Når det gjelder jakt med salonggevær så er min personlige erfaring at det fungerer best med vilt som sitter stille. Et vilt som stadig er i bevegelse, for eksempel en stokkand i sivkanten, er betydelig vanskeligere å treffe enn en ringdue som beiter relativt rolig ute på åkeren. Men det er uansett vanskeligere å skadeskyte med salongrifla enn med hagla. For om man treffer, så dør fuglen. Bommer man, så er fuglen som regel like hel! Kråker eller skjærer som sitter i tretoppene er også velegnede mål for salongrifla, selv om dette for mitt vedkommende ikke er jakt på matvilt, men predatorkontroll.
