Det er nå over 10 år siden jeg jobbet som fellesfaglærer ved KVS-Bygland og jaktet på skolens nesten 50 000 mål store jaktterreng øst for Bygland Sentrum. Lørdag 21. august bestemte Marianne og jeg oss for å ta en tur til gamle tomter, nærmere bestemt til Byglandsheiene hvor jeg jaktet og koste meg som verst i årene fra 2006 til 2011. Men denne gangen bar jeg ikke med meg hagle og patroner, men to bærplukkere. For målet med turen var å forsøke å finne litt blåbær. Med andre ord, gjøre oss bruk av Allemannsretten til fritt å kunne høste bær i utmark. Vi parkerte bilen ved Stenstog, og fulgte så den gamle traktorvegen oppover mot heia. Til venstre for oss lå den berømte Svettelia, hvor postene vanligvis ble utplassert når KVS-Bygland var på elgjakt i slutten av september. Solen skinte, temperaturen var minst 20 grader og svetten drev av oss mens vi beveget oss oppover mot heia, en stigning på rundt 300 meter. Jeg husker hvor lett og ledig jeg gikk opp disse bratte skrentene for 15 år siden. Nå gikk det litt tregere, for å si det forsiktig, og pausene ble litt flere. Men vi nøt av den friske gode byglandsluften og den flotte utsikten, som jo bare blir finere og finere jo høyere i terrenget man kommer. Langs den gamle traktorveien fant vi litt blåbær, og vi bestemte oss for å plukke dem på returen.
Minnene strømmet på
Jeg begynte å jobbe ved KVS-Bygland i Setesdalen i august 2006. Det er allerede 15 år siden. Jeg ble først og fremst ansatt som engelsklærer, men det første året fikk jeg også en liten stillingsprosent i naturbruk. Det innebar at jeg fikk dra på jakt sammen med Harald Solaas og naturbrukselvene til Grøesbu 10.september da fuglejakta startet, og det med full lønn. Jeg husker godt den første rypa som jeg skjøt i disse fjellene, den som jeg var dum nok til å henge i livreima slik at reima gikk stykker og buksa havnet nede på knærne mine! Dagen etter skjøt jeg en orrhane ved Øy, så den turen ble vel egentlig ganske vellykket, tross alt. Framfor alt kom jeg til å tenke på alle de flotte elevene som jeg hadde privilegiet å få undervise i de «kjedelige» fagene engelsk, samfunnsfag og norsk. Heldigvis hadde vi noen jaktfilmer i bakhånd som vi kunne ty til hvis det ble for kjedelig med bøying av sterke og svake verb i engelsktimene! Jeg er også glad for muligheten jeg fikk til å holde andakter for elevene, til å kunne forkynne Guds Ord for dem hver morgen og på den måten få være med å bidra til å gi dem noe av varig verdi. Og som ansatt hadde jeg privilegiet av fri jakt på småvilt på det enorme terrenget som skolen disponerte. Det var støkkjakt som gjaldt for min del, og i løpet av min tid på Bygland skjøt jeg omkring 20 orrfugl, rundt 10 ryper, samt 2 tiurer. Det gir et snitt på sånn cirka 6 fugl per høst. Med andre ord ingen storfangst. Men for meg har naturopplevelsen alltid vært det viktigste når jeg er på jakt. Derfor var jeg aldri lei meg eller deppa de gangene som jeg kom tomhendt og stiv i beina ned fra heia etter en lang jakttur. Tenkte vel at helsegevinsten var bra uansett. Likevel er det selvfølgelig alltid gøyest når jakten lykkes, når man endelig finner fuglen, treffer godt, og den deiser i bakken! På blåbærturen vår den 21. august besøkte vi steder hvor jeg har felt fugl, og med vemod husket jeg disse fellingene som om det skulle ha vært i går. Da vi til sist kom hjem igjen til Kristiansand på kvelden fikk jeg litt problemer med å sovne, for minnene fra tiden min på Bygland bare strømmet på, mens melankolien sakte krøp inn over meg. Nesten 5 år er jo tross alt en bra bit av livet, - og jeg er takknemlig for alle de flotte folkene som jeg ble kjent med, og alle de fine naturopplevelsene jeg fikk i løpet av mine år på Bygland.
