Når vi skal på andejakt er det alternative hagl som gjelder siden blyhagl er forbudt. Og når det nå ser ut som vi blir påtvunget et nytt blyhaglforbud fra 2023, denne gangen fra EU, vil patroner med andre haglmaterialer enn bly igjen bli aktuelle for oss småviltjegere. Jeg har denne gang valgt å teste 10 ulike haglepatroner som kan brukes når man skal jakte ender eller annet småvilt. De fleste velger nok stålhagl til andejakten, men det finnes også alternativer i vismut og tungsten matrix. Begge de to sistnevnte hagltypene har høyere anslagsenergi enn stål, men haglsvermen kan av og til være mer ujevn, spesielt for tungsten matrix. Jeg har i denne testen utelukkende valgt å teste moderate 12/70 patroner som er gangbare i alle hagler med opptil ½ trangboring. Magnumpatroner med tunge ladninger har aldri vært noe for meg, selv om alle haglene mine har 76 mm kammer. Og husk at som kjent kan ikke stålhagl skytes i løp med mer enn ½ trangboring! Stålhaglpatroner skyter også tettere enn andre haglpatroner, og ¼ trangboring skutt med stålhagl tilsvarer i de fleste våpen mellom ½ og ¾ trangboring ved bruk av andre haglmaterialer. Mens stålhaglpatroner skutt med sylinder trangboring ofte tilsvarer mellom ¼ og ½ trangboring med andre haglmaterialer. Med andre ord så kan det lønne seg å bruke så åpne choker som mulig når man skyter med stålhaglpatroner på vanlige skuddhold! Jeg har til denne testen brukt en Beretta Silver Hawk sideligger med 71 cm løp, og det er skutt med forbedret sylinder, eller ¼ trangboring på 25 meters hold. Til testen har jeg brukt en tradisjonell blink i sort og hvitt. Den sorte sirkelen er 14 cm i diameter, mens den totale sirkelen er 37 cm i diameter. Spesielt spennende synes jeg det var å teste Bioammo sine miljøvennlige 100% nedbrytbare stålhaglpatroner, og å sammenligne disse med de tilsvarende miljøvennlige Mike Hammer stålhaglpatronene fra Danmark. Hvilke patroner som gikk best i mitt våpen, ja det kan du lese om nedenfor. De røde sirklene på blinkene er hull i haglsvermen som er 3 tommer dvs. 76 mm, eller større i diameter. Og jo flere slike hull, jo mere ujevn er haglsvermen, og jo dårligere er skuddbildet. Men husk at selv om noen patroner gikk dårlig i testvåpenet mitt, så er det nødvendigvis ikke slik at de går like dårlig i våpenet ditt. Derfor bør du helst prøveskyte selv og finne fram til hvilke patroner som går best i ditt våpen.
Rottweil Duck 12/70 32 gram US 4
Treff i 10 og 9: 13. Treff i 8 og 7: 33. Totale treff i sort sirkel: 41
Det er alltid spennende å teste nye patroner som kommer på markedet, og Rottweil Duck er et nytt bekjentskap, selv om jeg mistenker at patronen er temmelig lik Rottweil Steel som allerede har vært på markedet i mange år. Dette skal være en spesialpatron for andejakt med stålhagl i US 4 og med høy hastighet (godt over 400 m/s), slik en stålhaglpatron må ha. Dekningen i sort sirkel er god, men i nedre del av hvit sirkel finnes det to hull som er større enn 76 mm i diameter, henholdsvis klokken 4 og klokken 8. Det er mulig jeg satte skuddet ørlite høyt med denne, men likevel synes jeg svermen er litt tynn i kantene. Men bevares, det er absolutt en brukbar patron, om enn ikke den aller beste i testen. Og ikke la deg lure at det står «green line» på boksen, for dette er neppe den mest miljøvennlige patronen siden både haglkopp og hylse, så langt jeg kjenner til, er laget av vanlig plast. Dessuten er grønne patronhylser kanskje de aller vanskeligste å finne igjen på bakken etter skuddet. Jeg velger å gi denne patronen en firer. Karakter: 4
Bioammo 12/70 28 gram US 5
Treff i 10 og 9: 12. Treff i 8 og 7: 40. Totale treff i sort sirkel: 48
En ny og spennende miljøvennlig patron i det norske markedet som er 100% nedbrytbar. Dette gjelder både haglkoppen og tomhylsa, - og det er slett ikke verst! Dette er kanskje den patronen i testen som gav meg den største positive overraskelsen og som imponerte meg mest. Skuddbildet er vesentlig jevnere enn hos Rottweil Duck og her finnes det ingen større huller i svermen. Her ville anda vært sten død i skuddet uansett hvor i blinken den hadde vært plassert! 28 grams ladning gir en litt mer moderat rekyl, noe som passer veldig bra i sideliggeren min. Culoten er kort hos denne patronen, men har det egentlig noen praktisk betydning? Kanskje testens beste patron med tanke på skuddbildet. Det eneste jeg ikke liker er at patronhylsen er grå og nøytral. Med andre ord ikke den letteste tomhylsa å finne igjen etter at ejektoren har kastet den ut! Karakter: 6
Bioammo 12/70 32 gram US 5
Treff i 10 og 9: 6. Treff i 8 og 7: 14. Totale treff i sort sirkel: 20
Storebroren til den forrige patronen har mange av de samme egenskapene som lillebroren, men den overrasket meg med en større spredning på haglsvermen enn 28 grams patronen. Og i motsetning til sistnevnte er den utrustet med en normal høy culot. Men selv om patronen sprer haglene mer enn 28 grams patronen, noe som medfører at en del hagl havner utenfor skiva, synes jeg dekningen likevel er ganske bra. Jeg finner kun 1 hull som er større enn 76 mm i diameter, og det sitter rundt klokka seks i hvit sirkel. Dette er en miljøvennlig patron med god nok dekning som jeg gjerne går på jakt med! Og siden tomhylsen er laget av biologisk materiale, så brytes den så raskt ned er det er ingen krise om den skulle bli liggende igjen i naturen. Og det kanskje den vil gjøre siden hylsa også hos denne patronen er grå og vanskelig å finne igjen på bakken. Karakter: 5
Mike Hammer 12/70 32 gram US 5
Treff i 10 og 9: 8. Treff i 8 og 7: 24. Totale treff i sort sirkel: 32
Dette er et av danskene sine miljøvennlige alternativ. Men i motsetning til Bioammo sine patroner har den ikke en nedbrytbar hylse. Det er kun haglkoppen som brytes ned raskt i naturen. Hylsa er, så langt jeg kjenner til, av vanlig plast og må plukkes opp. Dekningen er god i sentrum av svermen, men jeg synes det er litt glissent i kantene, spesielt klokken to, ni og fem i hvit sirkel, hvor vi også finner tre hull som er større enn 76 mm i diameter. Dette er en patron som jeg godt kan bruke på jakt, men som nok ikke blir førstevalget til andejakten. Mike Hammer patronene er produsert for det danske markedet, og de blir produsert hos Armusa i Spania. Rød tomhylse gjør patronen lett å finne igjen på bakken. Jeg gir den er treer, men den er sterk. Karakter: 3
Mike Hammer papp 12/70 28 gram US 4
Treff i 10 og 9: 0. Treff i 8 og 7: 17. Totale treff i sort sirkel: 17
Det eneste positive jeg kan si om denne patronen er at den har papphylse og nedbrytbar haglkopp. Men selv om den skårer høyt når det gjelder miljøvennlighet, så står nok dessverre skuddbildet til stryk. Der er ingen treff helt i sentrum av blinken, og den tynne haglsvermen er veldig ujevn og med mange hull. Vi teller faktisk hele fem hull innenfor blinken som er 37 cm i diameter, som er større enn 76 mm i diameter. Hullene finner vi klokken to, fire, syv, åtte og ti i skiven. Disse patronene kommer jeg nok til å bruke opp på leirduebanen, for jeg tør ikke gå på jakt med dem. skuddbildet står til stryk, i hvert fall i mitt våpen, og da hjelper lite at patronen har en klassisk fin rød og miljøvennlig papphylse. Karakter: 1
Gamebore Impact Mallard 12/70 32 gram Eng 5
Treff i 10 og 9: 1. Treff i 8 og 7: 14. Totale treff i sort sirkel: 15
Denne britiske patronen har tungsten matrix hagl og er laget for såkalt «wildfowling», det vil si for jakt på ville ender, gjerne i kystnære strøk. Haglene er tyngre enn både stålhagl og vismuthagl, og har derfor høyere anslagsenergi. Men haglsvermen er veldig ujevn og her er det mange hull i skiven som er større enn 76 mm i diameter. De fem hullene finner vi klokken ett, fire, fem, syv og åtte i hvit sirkel. Med en så ujevn sverm øker risikoen for skadeskyting veldig. Det blir nesten stryk til denne og! Blå hylse med gullskrift er pent det, men ikke den letteste tomhylsen å finne igjen i naturen. Karakter: 2
Gamebore Impact Mallard 12/65 28 gram Eng 6
Treff i 10 og 9: 7. Treff i 8 og 7: 12. Totale treff i sort sirkel: 19
Dette er en liten patron, både når det gjelder hylse og haglstørrelse. Man skulle tro at haglstørrelse engelsk nummer seks var for lite til stokkender, men denne britiske patronen er laget for nettopp dette. For rundt 15 år siden brukte jeg den mye på jakt i Danmark, og både fasaner og stokkender falt helt greit for den på vanlige skuddhold. Jeg brukte den først og fremst på fasan, men anslagsenergien var god nok til endene og. Den snille rekylen gjør patronen behagelig å skyte med, også i lette sideliggere. Problemet med tungsten matrix patroner er som alltid den ujevne haglsvermen. Skuddbildet viser at det er fire hull i skiva som er større enn 76 mm i diameter. Disse finner vi klokken to, fire, syv og åtte. En brukbar patron til andejakten, men som har sine klare begrensninger. Rød hylse gjør den lett å finne igjen etter skuddet. Karakter: 3
Caledonian Bismuth XL 12/70 36 gram Eng 5
Treff i 10 og 9: 9. Treff i 7 og 8: 33. Totale treff i sort sirkel: 42
Disse gode britiske vismut patronene har vært solgt av sportskjeden XXL i en årrekke, og de har vært mine favorittpatroner på jakt i Danmark de siste 10 årene. Nå kan det virke som om lagerbeholdningen har tatt slutt, og etter at Eley Hawk kjøpte opp Caledonian, er det uvisst om det fortsatt er mulig å få tak i disse gode patronene. Ja, jeg er usikker på om de i det hele tatt fortsatt produseres. Spesielt 36 grams patronen i både engelsk nr. 5 og nr.3 synes jeg har fungert helt ypperlig på jakt i det blyfrie Danmark. Denne patronen gir et pent og jevnt skuddbilde i mitt våpen, et skuddbilde uten noen hull i skiven som er større enn 76 mm i diameter. En av denne testens beste patroner! Patronen minner mye om Eley Alphamax Bismuth. Og den har rød hylse som er lett å finne igjen på bakken. Eneste tankekors er at haglstørrelse engelsk nummer fem i vismut er litt marginalt til stokkender, engelsk nummer tre er et bedre valg. Karakter: 5
Caledonian Bismuth XL 12/70 32 gram Eng 5
Treff i 10 og 9: 14. Treff i 8 og 7: 26. Totale treff i sort skive: 40
En noe lettere ladet patron enn den forrige, men med de samme gode egenskapene som hardtslående EVO hagl og en haglkopp som brytes ned av dagslys. Denne patronen skyter litt mere ujevnt i mitt våpen enn storebroren, og det er litt mer tendenser til sammenklumping av hagl. Jeg har også lokalisert to hull som er større enn 76 mm i diameter. Disse finnes rundt klokken fem og syv i hvit sirkel. Men utover det så vil jeg si at også denne er en god patron, med en noe lettere ladning, selv om forskjellen på rekylen hos denne og 36 grams patronen knapt merkes. Også denne har rød hylse. Karakter: 4
Caledonian Bismuth XL 12/70 36 gram Eng 3
Treff i 10 og 9: 18. Treff i 8 og 7: 25. Totale treff i sort skive: 43
Denne patronen som er ladet med hagl i størrelse engelsk nr.3, har de største haglene i denne testen. Likevel gir den bedre dekning i sentrum av blinken enn mange av de andre patronene. Dette synes jeg er imponerende til tross for at det også her er litt tendenser til sammenklumpinger av hagl. Engelsk nummer 3, som ligger mellom US 3 og 4, er en nærmest perfekt haglstørrelse for jakt på stokkender. De relativt grove haglene har større anslagsenergi enn alle de andre haglene i denne testen, og likevel er dekningen bedre enn hos mange av konkurrentene! Det er stor fare for at det er denne patronen jeg vil putte i lommene neste gang jeg skal på andejakt, og det til tross for at det finnes et hull større enn 76 mm i diameter klokken åtte i hvit sirkel. Også denne patronen er nok dessverre utsolgt hos XXL sine butikker per dags dato, men heldigvis så fikk jeg hamstret noen bokser før den forsvant. Vi får krysse fingrene for at disse gode patronene med røde hylser en vakker dag dukker opp igjen. Og i mellomtiden kanskje vi kan kjøpe Eley Alphamax Bismuth i 36 grams engelsk nummer 3, som er en svært lik patron. Karakter: 5
