• Tore Danielsen

Valgets kval


Over og under, sideligger eller halvautomat?

Det er ikke alltid så lett å velge rett hagle, enten det er når man skal kjøpe nytt våpen, eller når man skal ut på jakt. De tre vanligste hagletypene er over og under, sideligger og halvautomat, men det finnes også de som bruker pumpehagler og enkeltløpere. I årenes løp har jeg jaktet med 17 forskjellige hagler fordelt på 8 over og under, 5 sideliggere, 2 enkeltløpere, 1 pumpehagle og 1 halvautomat! Jeg vil påstå at jeg etter å ha jaktet i snart 40 år har lært meg ganske mye om de ulike hagletypenes forskjellige egenskaper, om deres sterke og svake sider, deres fordeler og ulemper. Hvilket våpen man skal velge handler selvsagt også mye om hva slags type jakt man skal på. Hvis jeg for eksempel skal på en konsortiejakt i Danmark, så tar jeg ikke med meg halvautomaten, siden dette ikke er sosialt akseptert i en slik sammenheng. For på en slik jakt skal det brukes et brekkvåpen, slik at alle deltakerne på jakten kan se at våpenet er brukket og tomt for patroner når man beveger seg mellom de ulike postene. Men når jeg jakter alene i Norge kan imidlertid halvautomaten være et godt alternativ, spesielt om jeg jakter duer eller ender fra bak et kamuflasjenett. Da kan jeg nemlig mate og lade våpenet uten å måtte brekke det. Og i slike situasjoner kommer gjerne halvautomaten til sin rett.


Over og under

Det er ingen tvil om at de mest allsidige og vanligste haglene er av typen over og under, hvor to løp er plassert vertikalt over hverandre. Historien om over og under haglen er utvilsomt en suksess historie, for dette er den mest populære hagletypen i Skandinavia og Europa. Denne typen ble den vanligste fra omkring 1960, og i andre halvdel av 1900-tallet ble den av mange sett på som den «nye» hagletypen, mens sideliggeren representerte den «gamle» hagletypen. Men faktum er at over og under haglen har røtter helt tilbake til 1500-tallet, i motsetning til sideliggeren som først dukket opp mot slutten av 1700-tallet. Dersom jeg hadde vært tvunget til å eie kun én hagle, så måtte det ha blitt en over og under i kaliber 12/76 med 71 cm langt løp, da dette vil være en typisk allrounder som dekker de fleste behov. Det også liten tvil om at en over og under er den beste våpentypen på leirduebanen, og så godt som alle sportsskyttere bruker denne. Mange synes nok også at denne hagletypen er den enkleste å treffe godt med, kanskje spesielt ved bakskudd på fugl i oppflukt. Ulempene med hagletypen er at våpnene ofte er tyngre enn de andre fordi de har mere treverk, noe som ikke alltid er en fordel hvis man skal gå langt. Omladningen kan også ta litt lengre tid fordi de er trangere, spesielt ved det nederste løpet. Som kjent kommer over og undere i alle prisklasser, alt fra rimelige russiske og tyrkiske våpen som koster rundt 5000 kroner, til rene kunstverk i form av håndlagede engelske våpen som kan koste over en million kroner.



Sideligger

Sideliggeren blir gjerne sett på som den «klassiske» hagletypen, den som ofte velges av tradisjonalisten. Her er de to løpene plassert horisontalt ved siden av hverandre. Sideliggerens storhetstid var fra rundt 1850 til omkring 1970, og startet for alvor da haglene ble brekkvåpen på midten av 1800-tallet. Mange mener at dette er den vakreste og mest estetiske hagletypen, og sideliggere har ofte både pent treverk og vakre former. Forskjeftet er også mye mindre enn på en over og under, noe som gir våpenet et slankere utseende. Så om utseendet er det viktigste, er ofte sideliggeren en klar vinner. I de fleste jaktsituasjoner vil den fungere omtrent like bra som en over og under, men en sideligger krever gjerne en dedikert skytter, og den kan straffe slurv. Hele kroppen bør være med i skuddet, kinnet må sitte klistret til stokken som ofte er lavere enn hos en over og under, og svingen må fullføres ved at venstrearmen er i bevegelse. Den største ulempen ved hagletypen er kanskje først og fremst prisen, for nye sideliggere koster gjerne en liten formue. For eksempel koster en ny Beretta 486 Paralello rundt 60 000 kroner. Og med slike priser blir nok bruktmarkedet det mest aktuelle for de fleste. Kommer man over en pent brukt Merkel, en Aya, en Rizzini BR550 eller en Beretta Silver Hawk 471, så kan man ha gjort et aldri så lite kupp. Rekylen føles også annerledes hos en sideligger enn hos en over og under fordi våpenet kastes mere til siden. Derfor bruker man gjerne haglepatroner med litt lettere ladninger, typisk fra 28 til 32 gram, når man jakter med sideliggeren. Den litt annerledes rekylen vil også kunne forsinke andreskuddet med noen hundredels sekunder. Det er også mest vanlig med to avtrekkere på sideliggere, en for hvert løp. Men om dette er en fordel eller en ulempe handler vel mye om smak og behag.



Halvautomat

Halvautomatiske hagler er en amerikansk oppfinnelse som vi kan takke John Moses Browning for. Disse haglene har vært de mest populære i USA fra 1950-tallet og fram til i dag, men i Norge ble de for alvor populære mot slutten av 1900-tallet. En halvautomat er gjerne ikke så mye å se på, da de først og fremst er praktiske bruksvåpen som ofte har kolbe og forskjefte i syntetisk materiale. Dessuten er de enkeltløpere. De er derfor den hagletypen som ligner mest på en rifle. Mange ihuga rifleskyttere foretrekker av den grunn halvautomaten. Men det er viktig å huske på at når man skyter på mål i bevegelse, så skal man aldri sikte, bare peke. Halvautomatens store styrke er at den kan skyte flere skudd i rask rekkefølge avhengig av magasinets kapasitet, men i Norge er det som eneste land i verden forbudt med mer enn to skudd i halvautomaten når man er på jakt. Halvautomatiske hagler er med andre ord våpen som ikke kommer til sin fulle rett på jakt her i Norge, da vi har verdens mest restriktive regler for bruk av dem. Men ved gåsejakt, andejakt, duejakt eller revejakt hvor man gjerne sitter bak et skjul, er det ofte en fordel med et våpen som man kan lade om uten å måtte brekke det. På rypejakt og skogsfugljakt er det en kjent ulempe at sikringen på halvautomaten sitter på avtrekkerbøylen. Det er slitsomt å måtte gå med fingeren på denne type sikring når man for eksempel er på støkkjakt, og må være skuddklar. Jakter man med stående fuglehund vil det nok fungere bedre, siden man da slipper å være skuddklar hele tiden.


Hva slags hagle du bør velge avhenger som du kanskje har skjønt av mange forskjellige faktorer: Hva skal du jakte? Hvor skal du jakte? Når skal du jakte? Skal du jakte alene, sammen med noen få, eller sammen med mange? Hvordan er økonomien din? Planlegger du å tilbringe mye tid på leirduebanen? Skal du jakte i utlandet, for eksempel i Danmark eller i Skottland? Skal du sitte, stå eller skal du gå lange strekninger? Er du høy eller er du lav? Dine svar på disse spørsmålene vil kanskje kunne hjelpe deg med å velge rett hagle eller hagler – for det er jo heldigvis lov å eie mer enn én!


Siste innlegg: