Like sør for oss ligger et herlig lite land som heter Danmark. Men Danmark er ikke bare feriemulighetenes og shoppingens land, - det er også jaktmulighetenes land! Å jakte i Danmark kan være en svært så hyggelig opplevelse for en norsk jeger. Ikke bare har Danmark størst vilttetthet av alle land i Skandinavia, det er også relativt enkelt for norske jegere å bli med på ulike jakter i vårt naboland.
Ulike jaktkulturer
Selv om norske jegere er velkomne på jakt i Danmark, så må man være oppmerksom på de kulturforskjellene som finnes. I Norge er det mange jegere som går på jakt alene, eller sammen med noen få kamerater.
I Danmark er jakt i større grad en sosial aktivitet, og det deltar ofte mange jegere på en jakt. 10-30 stykker med gevær er ikke uvanlig. Det stiller store krav til sikkerhet, samt god og hensynsfull oppførsel under jakten. Med så mange jegere sammen i terrenget er det en grunn til at pumpehagler og halvautomater ikke alltid blir sett på med blide øyne på fellesjakter i Danmark. Mellom de såkalte "såtene" skal geværet nemlig være brukket, slik at alle ser at det er tomt for skudd. Når fugleviltet kommer, er hovedregelen at man kun skyter "høye" skudd, det vil si ingen, absolutt ingen skudd under 45 graders vinkel! Dette er selvfølgelig med tanke på sikkerheten til de andre deltakerne på jakten.
Jaktlederens instruksjoner må følges til punkt og prikke, ellers kan hele dagen spoleres. Når man har fått anvist en post, takker man høflig og hilser ved å ta seg til hatten. Etter drevet er det en selvfølge at man samler opp de brukte patronhylsene etter seg.
Den kanskje største kulturforskjellen er likevel at på jakt i Danmark, så tilhører det felte viltet gården eller jaktarrangøren, ikke den enkelte jeger som har felt fuglen. Man kan med andre ord ikke putte den skutte fuglen i ryggsekken og ta den med seg hjem, slik man ville ha gjort på rypejakt eller skogsfugljakt i Norge! I Danmark samles det skutte viltet opp, først og fremst av hundene og deres førere, for så senere å legges ut på viltparaden etter jaktens slutt.
Tilgangen til jakt - Betalingsbasert kontra bekjentskapsbasert
På samme måte som i Norge er det grunneier som har jaktretten i Danmark. Men også på dette området er det relativt store kulturforskjeller mellom de to landene. I Norge er tilgangen til jakt som oftest bekjentskapsbasert. Det vil si at grunneier låner eller leier ut jaktretten sin til personer som vedkommende kjenner godt, eller kanskje aller helst er i familie med. Dette er med på å bidra til å gi den norske jaktkulturen er folkelig preg, men samtidig holdes store grupper av jegere, ikke minst de som bor i de store byene, utenfor jakten. Det er nemlig ikke alle jegere bosatt i byene som er i familie med, eller som kjenner en bonde! På grunn av at jakttilgangen i Norge er bekjentskapsbasert, strever mange norske jegere med å skaffe seg tilgang til for eksempel duejakt, andejakt, gåsejakt, harejakt eller skogsfugljakt i Norge. Dette gjelder også jegere som er villige til å betale gode penger for å få lov til å jakte småvilt! Nå påstår jeg ikke at jegere ikke betaler for jakt i Norge, for det gjør de! Men i tillegg til betaling er det ofte uformelle normer som er avgjørende, slike som blodsbånd og bekjentskaper. Den norske jaktkulturen er ultrakonservativ.
I liberale Danmark er kulturen annerledes. Her er tilgangen til jakt først og fremst betalingsbasert. At det koster penger å gå på jakt i Danmark regnes som en selvfølgelighet. I Danmark er det derfor helt vanlig å gå på jakt med mennesker som man aldri har møtt tidligere, ukjente mennesker som har kjøpt seg en plass på en jakt. Her er man venner med alle, også med de man ikke kjenner! Hvor mye det koster å gå på fuglejakt i Danmark er avhengig av flere forhold. For det første hvem det er som arrangerer jakten, for det andre hvor mange jegere som deltar, og for det tredje hvor mye vilt som blir felt under jakten.
Det finnes ingen regel uten unntak, men generelt kan man si at jo flere jegere, jo billigere blir jakten per jeger. Jo flere fugler som felles i forhold til antall jegere, desto dyrere blir det for den enkelte jaktdeltaker. Jo mere eksklusivt stedet som arrangerer jakten er, jo dyrere blir prisen for jaktdagen. En slottsjakt på Sjælland vil for eksempel koste veldig mye mer enn en konsortiejakt på en gård i Nordjylland.
Konsortiejakt
Om man ønsker å skyte en fasan i Danmark, men har en økonomi som ikke tillater de helt store utskeielsene, vil jeg anbefale å kjøpe en gjesteplass på en konsortiejakt. Et konsortie er en større gruppe med jegere som har gått sammen om å leie et jaktterreng for småviltjakt. Når jaktleieutgiftene blir fordelt på så mange, koster det ikke lenger skjorta for den enkelte jeger å komme seg på jakt. Ofte har slike konsortier gjesteplasser på fellesjaktene som de selger til ikke - medlemmer. For eksempel på jagtformidling.dk
Fordelen med konsortiejakt er at det er billig - fra 300 til 2000 kroner for en full jaktdag!
Ulempen med konsortiejakt er at det ofte er svært mange jegere som deltar samtidig ( jeg har opplevd opp til 30 stykker!) , noe som uheldigvis medfører færre skuddsjanser for den enkelte jeger. Å lykkes på en konsortiejakt er litt som å delta i et lotteri. Noen er heldige med postene sine og feller 8 -10 stykk fasaner eller ender under jakten. Andre er uheldige med plasseringen sin i terrenget og løsner ikke et eneste skudd i løpet av dagen. Noen konsortier er definitivt mer veldrevne og velfungerende enn andre, og der er store forskjeller fra sted til sted og fra konsortie til konsortie. Det finnes også muligheter for norske jegere å kjøpe A eller B medlemskap i et dansk konsortie. I 2008 kjøpte jeg et B - medlemskap i et konsortie sør for Kolding. Medlemskapet kostet 6000 kroner for sesongen. Medlemskapet gav meg tilgang til fem fellesjakter på fasan, som foregikk på lørdager, samt en ekstra gjesteplass til to av de fem jaktene.
Gårds, eller godsjakt
Dersom økonomien tillater det, vil jeg nok heller anbefale norske jegere å dra på en gårds, eller godsjakt i Danmark, fremfor en konsortiejakt. Dette er jakter i "mellomsjiktet", hvor man ofte møter mennesker fra middelklassen. Jeg har møtt prester, pastorer, lærere, advokater, soldater og tannleger på slike jakter! For jegere som synes at det kan bli litt lite "action" på en overbefolket konsortiejakt, men som ikke ønsker å betale 10 000 kroner for en eksklusiv slottsjakt, kan en gårds, eller godsjakt i mellomsjiktet være det rette alternativet.
Dette er jakter hvor det typisk ligger pluss/ minus 100 fugl på paraden etter endt jakt. Antallet deltakere er lavere enn på konsortiejaktene, 8 - 12 jegere / skyttere er vanlig på slikte jakter. I motsetning til konsortiejaktene hvor man ofte må ha medbrakt mat, får man på disse jaktene som oftest full forpleining hele dagen, inklusive drikke. En gårds, eller godsjakt koster litt, men om det er en god jakt er det etter min oppfatning verd hver eneste krone! Typisk ligger prisen for en slik dag på mellom 2000 og 4000 kroner.
Husk å ha formalitetene i orden
For å dra på jakt i Danmark må man ha papirene sine i orden. Det innebærer først og fremst at man må ha betalt jegeravgiften til Danmark. Når man har gjort det, får man tilsendt et såkalt " gjestejagttegn" for den aktuelle sesongen. Grunnlaget for å søke om Dansk Jagttegn er at man har betalt Norsk Jegeravgift.
Kopi av betalt Norsk jegeravgift må sendes til Skov og Naturstyrelsen når man søker. For å transportere våpenet sitt enklest mulig mellom Norge og Danmark bør man ha Europeisk Våpenpass som fås gratis hos Politiet.
Comments