Etter å ha blitt avlyst to år på rad på grunn av Koronapandemien, ble den store villmarksmessen, Camp Villmark, avholdt i Lillestrøm 29. april til 1. mai. Forrige messe var i 2019, men den besøkte vi ikke siden datteren vår da var under 1 år gammel. Så for Marianne og meg var det hele 4 år siden forrige besøk. Jeg har besøkt Villmarksmessen nesten hvert år siden 2002, de fleste gangene sammen med min far Torvald og hans kamerat Erling. Den 22. desember gikk min far bort og hans kamerat døde for et par år siden. Derfor var det også litt vemodig for meg å besøke messen i år. For det var jo nærmest blitt en slags årlig tradisjon for meg å reise til Villmarksmessen sammen med disse to. Heldigvis var min fantastiske kone Marianne med på turen, og det gjorde alt så mye triveligere! Da jeg var yngre, kjørte vi tur-retur Kristiansand - Lillestrøm på en og samme dag, men nå som jeg har passert 50, synes jeg det er litt for hardt. Så derfor overnattet vi på Olavsgaard Hotel på Skjetten før vi kjørte hjem igjen til Kristiansand på søndagen.
Noe for enhver smak
Camp Villmark er et stort arrangement med mange utstillere, og her finnes det noe for enhver smak, både for store og små. I år var det visst fokus på kvinnelige jegere og utstyr til disse, men vi må vel ærlig innrømme at vi ikke merket så mye til dette. Nytt av året var kanopadling og klatrevegg, aktiviteter som de mange barna som besøker messen satte stor pris på. Ja på Camp Villmark finnes vel det meste av det man trenger for å nyte naturen og friluftslivet, alt fra telt og soveposer til mobile hytter på henger til rundt millionen! Og som vanlig var der friluftstøy og jaktklær i alle slags utgaver og for alle slags lommebøker. Jeg synes vel kanskje det var litt færre våpen på messa i år enn tidligere, og ikke minst, betydelig færre jaktreisebyråer. En del av disse firmaene har nok dessverre fått seg en knekk under koronapandemien, og det er nok liten tvil om at denne bransjen akkurat nå sliter i motbakke. Som den hagleentusiast jeg er, er det alltid moro å flørte litt med de dyreste og flotteste haglene til produsenter som Blaser og Rizzini, selv om jeg kanskje aldri får råd til et ekteskap med et slikt våpen. Messas peneste hagle etter min smak var en Blaser F16 Grand Lux med håndgravering og et nydelig treverk, men med en prislapp på nesten 120 000 kroner.
Beretta Ultraleggero – et lett valg
Etter at jeg for et par år siden bikket 50, begynte behovet for en lettere over/under hagle i kaliber 12 å gjøre seg gjeldende. Rett og slett fordi min tunge Beretta Prevail med sitt 76 cm løp og sine 3,5 kilo, som har vært min trofaste følgesvenn siden 2015, oppleves nå litt for tung for meg å drasse rundt på når jeg er på jakt. Beretta Ultraleggero er en 2,8 kilo lett hagle, med låskasse i stål og sideplater i en slags plast for å gjøre den lettere. Da jeg var innom Jakt og Friluft sin flotte stand på messa, spurte jeg butikksjef Håvar Olsen om å få ta en titt på den nye Ultraleggero`en. Og da jeg la den til skulderen, merket jeg med en gang at denne hagla hadde en nydelig, nærmest perfekt balanse. Den virket passe lett og hendig, samtidig uten å være for lett og dermed ha tendenser til å bli vimsete. Dessuten bruker den choker i chokegruppe D, det samme som Prevail`en som jeg har mange ulike choker til fra før. Veiledende pris for denne haglen er 31 500, men messetilbudet hos Jakt og Friluft var på 26 900, med andre ord en rabatt på 4600 kroner! Med Mariannes velsignelse valgte jeg derfor å bestille denne flotte, men samtidig litt enkle og ujålete hagla. Det vil bli spennende å se om dette blir den perfekte allround haglen for meg i årene som kommer!
Comentarios